Fafo-rapport 2024:37

Kompetanse­kompasset

Tillitsvalgtes syn på kompetanseutvikling på arbeidsplassen

0 Tillitsvalgte deltok
40 Forbund og alle hovedsammenslutninger
23 627 Spørreskjema sendt ut
21,6% Svarprosent
Av Tove Mogstad Aspøy, Kaja Reegård og Torgeir Nyen — August 2024 Last ned full rapport (PDF)
1

Om undersøkelsen

En unik kartlegging av kompetanseutvikling sett fra tillitsvalgtes ståsted, på tvers av hele det norske arbeidslivet.

Bakgrunn

Behovet for kompetanseløft er stort. Teknologisk utvikling, demografiske endringer og grønn omstilling øker omstillingstakten. Kompetansekompasset gir et bilde av arbeidstakersiden, som et motstykke til NHOs kompetansebarometer.

Metode

Spørreundersøkelse gjennomført mai–juni 2024, sendt til 23 527 tillitsvalgte. 5 107 svarte (21,6 %). Analysene er vektet etter hovedsammenslutningens medlemstall for å sikre representativitet.

Hvem deltok

Tillitsvalgte fra LO, YS, Unio, Akademikerne, NITO og Norges Farmaceutiske forening. Representerer over 2 millioner arbeidstakere på tvers av sektorer og bransjer.

Organisasjon Antall i brutto Antall svar Svarprosent Populasjon
Unio5 1151 13922,3 %400 000
Akademikerne3 43680423,4 %265 000
YS5 5451 22522,1 %240 000
LO4 1971 01624,2 %1 000 000
NITO4 7381 04422,0 %106 000
Norges Farmaceutiske forening5967512,6 %4 500
Totalt23 6275 10721,6 %2 015 500
2

Nøkkelfunn

De viktigste resultatene fra Kompetansekompasset 2024

~80%
av de tillitsvalgte oppgir at ansattgruppene er interessert i kurs og seminarer på arbeidsplassen
1 av 5
tillitsvalgte opplever at ansatte mangler kompetanse for å gjøre jobben sin på en god måte
42%
oppgir at høyt arbeidspress i stor grad hindrer deltakelse i kompetanseutvikling
1 av 3
tillitsvalgte opplever at det i liten grad er lagt til rette for kompetanseutvikling
~10%
mener at det i stor grad er en hindring at ansatte selv ikke opplever behov for mer kompetanse

Paradokset: Desto større behov for kompetanseutvikling, desto vanskeligere er det å få det til. Eksterne barrierer som arbeidspress og manglende økonomisk tilrettelegging er langt viktigere enn personlige barrierer.

3

Interesse for kompetanseutvikling

Tillitsvalgtes syn på interessen blant ansatte for ulike typer kompetanseutvikling

Interesse for ulike typer kompetanseutvikling

Andel tillitsvalgte som oppgir «svært stor» eller «ganske stor» interesse. Prosent. N = 4 299–4 308

Etterutdanning på arbeidsplassen

Etter organisasjon. Prosent. N = 4 615

Videreutdanning universitet/høyskole

Etter organisasjon. Prosent. N = 4 624

4

Kompetansebehov og underskudd

Hvor stort er kompetanseunderskuddet, og hvem opplever det mest?

Manglende kompetanse som problem

Etter organisasjon. Prosent. N = 4 603

Manglende kompetanse etter sektor

Andel «i svært stor grad» + «i ganske stor grad». Prosent. N = 4 603

Totalt opplever 18 prosent det som et problem at ansatte mangler kompetanse. Helseforetakene og statlig sektor, samt privat sektor, har alle rundt 20 prosent som opplever dette.

5

Barrierer for deltakelse

Hva hindrer ansatte i å delta i kompetanseutvikling?

Hindringer for kompetanseutvikling

Andel tillitsvalgte som oppgir at dette er en hindring «i stor grad». Prosent. N = 4 290

Ikke tid pga. høyt arbeidspress 42%
Mangel på økonomisk støtte fra arbeidsgiver 31%
Mangel på praktisk tilrettelegging fra arbeidsgiver 22%
Tilbudene er for lite fleksible 12%
Vanskelig å finne tilbud som dekker behovet 10%
Ikke tid pga. familie o.l. 10%

Arbeidspress som hindring

Etter organisasjon. Prosent. N = 4 290

Sammenheng: kompetansemangel og arbeidspress

Grad av arbeidspress som hindring, etter opplevd kompetansemangel. Prosent.

6

Tilrettelegging på arbeidsplassen

I hvilken grad legger arbeidsgiver til rette for kompetanseutvikling?

Tilrettelegging etter organisasjon

Prosent. N = 4 609

Tilrettelegging etter sektor

Prosent. N = 4 135

Nærmere 1 av 3 tillitsvalgte svarer at det i liten grad er lagt til rette for kompetanseutvikling. Høyutdanningsgruppene rapporterer noe større grad av tilrettelegging (45 %) sammenlignet med LO og YS (35 %).

7

Kartlegginger og tillitsvalgtes medvirkning

Hvor involvert er tillitsvalgte i kompetansespørsmål på arbeidsplassen?

Involvering i kartlegging av kompetansebehov

Prosent. N = 1 742

Involvering i beslutninger om deltakelse

Prosent. N = 4 292

Lav involvering

Bare 2 av 10 tillitsvalgte har i svært eller ganske stor grad vært involvert i kompetansekartlegginger. 60 til 80 prosent opplever i liten grad å være involvert, uansett forbund.

Enighet om behov

Til tross for manglende involvering er de fleste tillitsvalgte stort sett enige i arbeidsgivers syn på hvilke kompetansebehov som er viktigst å dekke.

Under 40 % har kartlagt

Rett under 40 prosent oppgir at det har blitt gjort kartlegging de siste fem årene. 44 prosent svarer nei, og 18 prosent er usikre.

8

Dokumentasjon av opplæringen

Får arbeidstakere dokumentasjon på den opplæringen de mottar?

Dokumentasjon av opplæring i regi av arbeidsgiver

Etter sektor. Prosent. N = 4 289

1 av 4 får ofte dokumentasjon

Totalt oppgir 27 prosent at arbeidstakergruppen ofte får dokumentasjon. 30 prosent svarer «av og til», og 10 prosent svarer «aldri».

Vanligst i privat sektor og helse

Dokumentasjon ser ut til å være mest vanlig i privat vareproduksjon (35 %), helseforetakene (34 %) og privat tjenesteproduksjon (32 %).

9

Konklusjoner og veien videre

Hovedfunn og anbefalinger fra Kompetansekompasset 2024

Stort behov for kompetanseløft

Undersøkelsen avdekker klart behov for et kompetanseløft i det norske arbeidslivet. En av fem tillitsvalgte opplever at ansatte mangler kompetanse for å gjøre jobben sin godt nok.

Arbeidsgivers tilrettelegging utilstrekkelig

Tre av ti tillitsvalgte opplever at det i liten grad er lagt til rette for kompetanseutvikling. Dette gjelder på tvers av arbeidslivet, men er sterkere i helseforetakene.

Barrierer er strukturelle

Høyt arbeidspress og manglende økonomisk støtte er de største hindringene. Eksterne barrierer er langt viktigere enn personlige. Bare 10 prosent oppgir manglende interesse som hindring.

Tillitsvalgte må involveres mer

Tillitsvalgte er i liten grad involvert i kompetansekartlegginger og beslutninger. Økt involvering kan bidra til bedre tilrettelegging i tråd med virksomhetens kompetansebehov.

Kompetansepolitikken må tilpasses

Det er lettere for kompetansepolitikken å iverksette tiltak som påvirker utdanningssystemet, enn tiltak som påvirker arbeidshverdagen. Tiltak må også adressere barrierer på arbeidsplassen.

Stor interesse blant ansatte

Nærmere 80 prosent er interessert i kurs og seminarer. Interessen er høy på tvers av alle organisasjoner. Lav motivasjon blant ansatte er ikke hovedproblemet – det er rammebetingelsene.